Jeg venter på at jeg skal vrenge bilen ut i trafikken for å nå Plantasjen før de stenger og kjøpe en dose med vår i form av stiklinger, potter med påskeliljer og fioler.
Jeg venter på at jeg skal få lyst til å måke snøen motsatt vei for at den skal smelte fortere - spre den utover i stedet for å samle den i hauger. Jeg venter på at lysten til å trampe gjennom en meter snø for å klippe hekk skal melde seg, eller at jeg går gjennom hagen og ikke garasjen for å se om det er noen krokus som lurer seg frem i snøen.
Jeg venter på at hagelysten skal ta over og bli så intens at jeg glemmer alle reisedagene før mai er over, at kveldene kommer til å slukes av jobbtimer og at man faktisk både må vann, prikle og stelle de små frøene for at det det lille grønne mirakelet skal skje.
Den hagelysten sitter på gjerdet i år, har visst ikke skaffet så mye som en jordpose en gang.
